
Tor Henrik Bruun
Hva er en Tourbillon?
Oppdatert: 19. des. 2020

For nybegynnere er klokkeverden en mystisk og litt forvirrende verden å navigere seg gjennom. Det finnes utrolig mange ord og uttrykk som er vanskelig å forstå seg på, og i denne artikkelen ønsker vi å forklare mer om hva begrepet Tourbillon betyr og hvordan en Tourbillon fungerer.
Om din indre "klokkesamler" nettopp har våknet, eller om du bare har lyst til å lære mer om hvordan en Tourbillon-funksjon virker, så er denne artikkelen midt i blinken for deg. Her vil vi ta for oss historien bak mekanismen og hvordan den påvirker et urverk.
Slik startet det hele

Det første lommeuret ble oppfunnet av Peter Henlein i 1510 i byen Nürnberg, Tyskland. Lommeurene hadde ofte en tendens til å være upresise på grunn av tyngdekraft. Lommeuret ble naturligvis benyttet i to typiske stillinger, enten vertikalt i lommen, eller liggende horisontalt på et bord. Dette påvirket gangreserven og nøyaktigheten i urverket.
Den franske urmakeren Abraham-Louis Brequet ønsket derfor å finne en løsning på dette problemet, noe han begynte med i 1795. Han utviklet derfor en mekanisme som kunne bekjempe tyngdekraften, nemlig Tourbillon. Abraham-Louis tok patent på denne kompliserte funksjonen i 1801, og den er svært populær den dag i dag.
Slik fungerer en Tourbillon
Tourbillon-komplikasjon er, som navnet kanskje tilsier en svært komplisert funksjon. Kort forklart; funksjonen består av et balansehjul og en spiral som er plassert i et lite bur som skilles fra de andre delene av urverket. Buret vil da rotere rundt sin egen akse slik at hver del av balansehjulet tar sin tur i å jobbe hardest, og på den måten fjerner påvirkningen av tyngdekraften.
Moderne Tourbillon-klokker består ofte av mer enn 70 komponenter og det kan derfor ta svært lang tid å lage en slik klokke.
Burde jeg kjøpe en Tourbillon-klokke?
Det store spørsmålet mange klokkesamlere stiller seg er; "Burde jeg kjøpe en klokke med Tourbillon-funksjon?" Vel, her er det mange faktorer du burde ta hensyn til. Det første du burde bite deg merke i er at Tourbillon-funksjonen ble skapt for lommeur som i all hovedsak befant seg i to posisjoner til enhver tid. For nåtidens armbåndsur har denne funksjonen lite å si for nøyaktigheten, ettersom mekaniske og automatiske klokker er i bevegelse store deler av tiden når de tas i bruk.
I og med at prosessen bak det å produsere en Tourbillon tar lang tid, og i tillegg er en svært kompleks operasjon - så koster de fleste klokkene med Tourbillon-funksjon mye penger.
Denne modellen fra Glashütte kostet for et par år siden 1017500 kroner, og de nyere modellene fra klokkeprodusenten ligger hovedsakelig i samme prisklasse.

Du finner dog heldigvis også "billige" Tourbillon-klokker som ser fantastiske ut, et godt eksempel på dette er Aventi A-10 som du kan få kjøpt til under 40 000 kr. Du kan lese vår omtale av klokkene fra Aventi her.
Tourbillon-funksjonen er for svært interesserte klokkesamlere, og ikke minst klokkeentusiaster med mye penger - selv om man får kjøpt billigere versjoner. En slik klokke vil gi deg en følelse av å ha noe eksklusivt på armen, samt å ha noe unikt som veldig få andre har.
Om det er verdt pengene er selvfølgelig en subjektiv sak. Det er en stor forskjell på behovet for å ha en slik funksjon i et lommeur i 1795, vis a vis i dag med et mekanisk armbåndsur. Lommeurene lå for det meste stille, mens dagens klokker som regel alltid er i bevegelse når de tas i bruk - dette gjør armbåndsurene i dag svært nøyaktige. Det er dog veldig imponerende at klokkemakere fortsatt prøver å videreutvikle funksjonen, og vi bøyer oss i støvet for disse flinke håndverkerne.
Over og ut fra KlokkeKanalen.