Gjesteinnlegg fra Karl Martin Nordhaug: Mine første klokker

av Tor Henrik Bruun 11. april 2023

Hei alle sammen, først og fremst vil jeg benytte muligheten til å takke Tor Henrik fra Klokkekanalen for muligheten til å skrive et lite leserbrev. Jeg har lenge hatt lyst til å begynne å skrive litt artikler og dele mine tanker og meninger innenfor horologiens verden, så takk.

I dette gjesteinnlegget ønsker jeg å fortelle dere om mine 3 første klokkekjøp for å illustrere hvordan disse 3 kjøpene er forskjellige og hvordan dette påvirker mine følelser for disse klokkene.

Starten på en hyggelig klokkereise

Bilderettigheter: Karl Martin Nordhaug.

Hvis vi ser bort ifra en Tissot klokke jeg kjøpte etter førstegangstjenesten, så vil jeg si at mine første ordentlige kjøp tok sted for cirka ett år siden. Den Daniel Wellington klokken som gjemmer seg i skammekroken snakker vi heller ikke om.

Min lidenskap for klokker begynte rundt mars/april i 2022. Jeg var i behov av en dress-klokke som passet til smokingen jeg skulle gifte meg i. Bortsett fra en Apple Watch og en Tissot kvarts-klokke, hadde jeg ingen alternativer. Etter å ha brukt alt for mye tid på å lese artikler, se på YouTube videoer og bilder på Instagram, utviklet jeg en sterk interesse og søk etter mer informasjon om klokker. Dette ledet til at jeg etter hvert endte opp med å kjøpe tre klokker innen kort tid. Disse har brakt mye glede, men opplevelsen med kjøpene var veldig forskjellige.

Den første klokken jeg kjøpte, etter å ha lest og sett flere videoer var en Orient «Bambino» 2. generasjon versjon 2. Denne ble kjøpt på nettet via en norsk nettside. Selv om jeg hadde brukt litt tid til å lese meg opp og følte at jeg hadde gjort nok research, vil jeg nok klassifisere dette som et spontant kjøp som ikke var helt gjennomtenkt. Dette var et kjøp drevet av et sterkt ønske om å eie min første mekaniske klokke. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, men etter dette lovet jeg meg selv å bruke litt mer tid og energi før mitt neste klokkekjøp. Ikke misforstå meg, jeg er utrolig fornøyd med klokken. Orient har laget en meget god klokke til en god pris. Den var min daglige klokke i en 9 måneders periode, så det er ikke slik at jeg angrer på kjøpet. Allikevel, følte jeg at det var noe med kjøpet som manglet. Selv om jeg var utrolig glad når jeg fikk den i posten og endelig kunne prøve den på, så var det som om noe manglet.

Årsaken er nok at jeg handlet på nettet og kun hadde brukt noen dager før jeg slo til. Dette var en klokke jeg aldri hadde sett før, annet enn på bilder og videoer. Dette var ikke en klokke jeg hadde drømt om og gledet meg til over lengre tid, men noe jeg kunne kjøpe med en gang etter å ha tenkt på den et par dager. Dette tok fra meg noe av gleden ved kjøpet. Det er noe eget med å ha prøvd og sett det man ønsker seg, glede seg til man har spart opp og endelig kan slå til. Misforstå meg rett, jeg mener ikke at hvert kjøp må ha noen spesiell betydning og være en milepæl i livet. Men jeg er av den oppfattelsen av at klokker er en av de tingene vi kjøper som vi burde ta oss tid og flid med, før vi kjøper dem. De fleste klokkene er uansett i den prisklassen hvor de fleste av oss ikke har mulighet til å spontant kjøpe klokker i hytt og pine. Jeg mener ikke å si at Orient Bambino ikke gir meg glede, men sammenlignet med de andre klokkene i min lille samling, har jeg ikke de samme følelsene for den. Tanken på å selge klokken har slått meg.

Bryllup og Klokke nummer to

Bilderettigheter: Karl Martin Nordhaug.

Det neste klokkekjøpet, var også ganske spontant. Allikevel ligger det mer følelser og glede i dette kjøpet. Klokken jeg kjøpte til bryllupet mitt er en Raymond Weil Maestro «open-heart» dressklokke. Jeg så denne klokken hos en lokal urmaker i Fredrikstad. Etter å ha prøvd den på, følte jeg at noe klikket. Dette var etter å ha vært hos utallige urmakere og butikker å ha prøvd på mange forskjellige klokker i alle mulige prisklasser. Jeg var innom urmakeren to ganger den dagen, for å prøve den igjen. Et par dager senere endte jeg opp med å kjøpe den.

Det føltes ut som den rette klokken for anledningen. Raymond Weill er nok ikke et klokke-entusiast-type-merke og selv om en Longines eller Baume & Mercier nok på papiret er et enda bedre kjøp, var det bare noe med Maestro-uret som fanget hjertet mitt. Derfor, etter å ha lest litt om merket og tenkt meg om et par dager endte jeg opp med å kjøpe klokken. Det var noe som føltes annerledes når jeg hadde prøvd den på og lært litt om merket fra urmakeren selv. Jeg er veldig fornøyd med dette kjøpet, det føltes mye bedre enn Orient klokken.

Poenget mitt her er å dele min opplevelse. Så for meg, kan jeg si at å kjøpe en klokke fra en urmaker/autorisert forhandler føles annerledes enn å kjøpe på nettet. CEO for Swatch, Nick Hayek sa i et intervju rundt Moonswatch, at de ikke kom til å selge klokken på nettet, da dette er å kjøpe uten følelser (parafrasering). Mange reagerte negativt på dette utsagnet, inkludert meg. Ett år etter mine egne klokkekjøp, må jeg nok allikevel si meg litt enig. Ikke i at Moonswatch klokkene ikke selges på nettet, men at å kjøpe klokker på nettet kanskje ikke er det beste, for meg. Jeg ønsker å se og prøve klokken før jeg kjøper.

Min favoritt og klokke nummer tre

Bilderettigheter: Karl Martin Nordhaug.

Den neste klokken jeg kjøpte var mer gjennomtenkt, noe jeg hadde ønsket i lang tid. Micromilspec var et klokkemerke jeg hadde blitt oppmerksom på gjennom podcasten Klokkelandslaget. De hadde en episode hvor de hadde en kort diskusjon rundt norske klokkemerker, hvor dette merket ble nevnt. Det fremsto dog veldig vanskelig å få muligheten å kjøpe en klokke, da dette kun var for norske soldater. Etter flere besøk i Oslo hos Urmaker Bjerke, Christensen og Thune, hadde jeg gått forbi Micromilspec sine lokaler i Oslo flere ganger. I vinduet lå en Micromilspec Field Testing Unit. Designet av denne klokken fanget blikket og hjertet mitt, men jeg tenkte at dette nok uansett ikke var en klokke jeg kom til å få lov til å kjøpe. Etter ha gått forbi lokalet utallige ganger, bestemte jeg meg en dag for å forsøke å komme i kontakt med Micromilspec.

Etter litt frem og tilbake fikk jeg etter hvert muligheten til å møte dem. Tilbakemeldingen var at jeg dessverre ikke kunne kjøpe noen av klokkene de hadde tilgjengelig. Dette var som forventet. Det jeg ikke så for meg var at de kom til å gi meg muligheten til å sette sammen min egen klokke, med deler fra en Field Testing Unit for å gjøre det til en unik klokke. Dette gjorde klokken til en pièces-unique, noe ingen andre eier. Den dag i dag forstår jeg fortsatt ikke hvordan dette gikk for seg, men i januar i år fikk jeg endelig hentet den. Det å handle direkte fra Micromilspec, få høre om inspirasjonen bak designet, historien og være med i prosessen å individualisere klokken var noe eget. For en klokke-entusiast er dette drømmen. Mens det er mange klokker jeg drømmer om, tror jeg nok ingen av dem kommer til å overgå dette. Det er en opplevelse jeg kommer til å huske og sette pris på resten av livet. Dette var det første klokke-kjøpet som virkelig føltes rett og har en ordentlig historie bak seg. En opplevelse som leder til at denne klokken betyr utrolig mye for meg.

Oppsummering

Det som gjør klokker interessant, er historien rundt klokkene og også hvordan man anskaffet klokken. Det er i hvert fall slik jeg ser det. Alle setter vi pris på forskjellige ting ved et kjøp og det er forskjellige ting som er viktig for oss. Det jeg har lært av dette, er at jeg ønsker å ta meg god tid før jeg kjøper min neste klokke. Jeg vil lære om klokkemerket og modellen. Historien og inspirasjonen bak klokken. Den skal være prøvd og sett i virkeligheten og etter å ha gledet meg mens jeg sparer opp, kan jeg endelig kjøpe den. Det var bare dette med å klare å motstå andre fristelser i mellomtiden. Det hadde jo vært fint med en ny mobil, og et nytt kamera, kanskje også noen nye hodetelefoner?

«Life is a battle against instant gratification” – Teddy Baldassarre.